Teuta Dibrani er oppvokst i Fredrikstad og bor i Oslo. Hun er tidligere vinner av Trafotalent-prisen i 2014, og har gått på forfatterstudiet i Bø og Gyldendals skriveskole. Hun er medgrunnlegger av VOKS tidsskrift, og debuterte nylig med ungdomsromanen «Hvis dette var en film».
Du har nettopp debutert med Hvis dette var en film. Du skriver så godt om relasjoner, vennskap og familie, og det å føle sterkt og alene. Vil du presentere den kort og si noe om hvorfor akkurat dette var boka du skulle skrive?
Hvis dette er en film handler om sekstenåringen Arta som får livet snudd på hodet da moren hennes diagnostiseres med brystkreft. I tillegg blir det med to nye redaksjonsmedlemmer i Insta-filmklubben som Arta driver med bestevenninna Elise, og det er hun ikke nødvendigvis så veldig begeistret for. Men så skal foreldrene til Elise skilles midt oppi det hele, og da får ikke Arta til å fortelle om sykdommen til mora. Kort oppsummert handler boka mye om å forsøke å gjøre det som er riktig. Arta finner seg i en situasjon hvor hun vil lette på livene til de rundt seg, men dette innebærer at hun får mer å bære på enn det hun klarer. Det store spørsmålet blir om Arta får til å si ifra.
Jeg ville skrive en bok om hvor vanskelig det er å være pårørende som ungdom, og hvordan det å stå i vanskelige situasjoner, også er en mulighet til å bli bedre kjent med de rundt deg, og ikke minst deg selv. På mange måter er budskapet mitt at det ikke går an å være modig uten å være sårbar.
Hva skriver du på nå?
Akkurat nå så er jeg i den fantastiske (og litt fæle) oppdagelsesperioden hvor jeg har en million prosjekter gående, men enda ikke funnet selve prosjektet jeg skal skrive videre på. Jeg utforsker barneboksjangeren i større grad enn hva jeg har gjort tidligere, og håper dette vil peke meg i riktig retning.
Hva var din favorittbok som barn eller ungdom?
Da jeg var stor nok til å lese selv kom jeg over bøkene om Tsatsiki, skrevet av Moni Nilsson-Brännström. Disse var veldig viktig for meg som barn fordi det var første gang jeg leste om andre karakterer som også var flerkulturelle. Tsatsiki elsker den greske bakgrunnen sin, og ønsker stadig å vite mer om Hellas. Jeg hadde aldri opplevd tidligere at det fantes barnekarakterer som også var minoriteter. Det gjorde stort inntrykk på meg.
Jeg leste også Anne Franks dagbok i tolvårsalderen, og det er nok den boka som har gjort meg til den jeg er. Jeg tror jeg følte at noe falt på plass etter at jeg leste denne boka. At jeg liksom forstod verden på en måte jeg ikke hadde gjort tidligere. Jeg leste den igjen for litt sida, og elska den like mye som jeg gjorde da jeg var tolv.
Her kan du se bøker om Tsatsiki blokk Z har inne.
Har du en barnebok/ungdomsbok å anbefale?
Jeg må nevne Maren Skolems ungdomsroman Hva jeg gjorde med pengene. Den traff meg virkelig, og var både en fantastisk og en forferdelig bok å lese på en og samme tid. Det samme kan sies om Neda Alaei sin Å fange luft som kom ut i fjor. De anbefaler jeg masse!
Har du et spørsmål du vil svare på som jeg ikke har stilt?
Ja! Hvilke filmer ville Arta anbefalt leserne, spør du?
Top 5 filmanbefalninger av Arta Morina:
- Everything, Everywhere, All at Once
- The Florida Project
- Thirteen
- Moonlight
- Inside Out eller Soul
Takk for praten, Teuta, og lykke til med skriving og prosjekter framover!
Fredagspraten er denne gangen del av årets julekalender, gå til forsida for å se mer.